Kategori: Guider

En båt som står ute om vinteren, møter tre ting presenningen må tåle: tyngden av våt snø, vind som river i hvert løse hjørne, og kondens som blir til mugg hvis lufta under presenningen står stille. En god presenning som er dårlig lagt på, svikter på alle tre. Denne guiden tar deg gjennom jobben i den rekkefølgen du gjør den, fra du klargjør båten om høsten til du tar av presenningen om våren.

1. Klargjør båten før presenningen kommer på

Det som havner under presenningen, blir liggende der i fem–seks måneder, så start med en båt som er ren og tørr.

• Vask og tørk skrog og dekk. Skitt holder på fukten mot overflaten hele vinteren.
• Ta ut det som kan ta skade av fukt eller bli stjålet: puter, redningsvester, elektronikk, bensinkanner og batteriet. Oppbevar batteriet innendørs og hold det ladet.
• Tøm ut alt vann. Kjølsvannet, fiskebrønner og eventuelle slanger. Vann som blir stående i båten, fryser, utvider seg og sprenger beslag.
• Vinterkonserver motoren etter instruksjonsboka før du legger på presenningen, så du slipper å åpne den igjen.
• Pakk inn skarpe kanter. Hjørnene på vindskjermen, stangholdere og klamper gnager seg gjennom hvilken som helst duk i løpet av en vinter med vind. En bit skumplast eller et gammelt håndkle teipet over er nok.

2. Gi presenningen et møne

Den vanligste grunnen til at en vinterpresenning svikter, er at den ligger flatt. Snøen legger seg på de flate partiene, smelter om dagen, fryser om natta og blir stadig tyngre, helt til duken tøyer seg og danner en dam – og det er nettopp en vanndam som river i stykker presenningen eller fyller båten.

Løsningen er et møne: noe under presenningen som holder den oppe langs midtlinjen, slik at snø og regn renner av til sidene. På en åpen båt gjør buer på tvers av skroget den jobben. Våre buer kommer i tre bredder – 90, 120 og 140 cm – og settes i baugen, på midten og akter.

En båt med konsoll eller vindskjerm har allerede et høyeste punkt; der settes buene mellom det høyeste punktet og endene, slik at duken ikke henger ned imellom.

3. Legg på presenningen og hold lufteåpningene frie

Trekk presenningen på fra baugen først, og jobb den deretter ned over ripa på begge sider før du strammer noe. En presenning som er tilpasset modellen, legger seg ned på ripa av seg selv; en løs presenning må trekkes rett, så det ikke blir igjen noen fold som samler vann.

En vanntett presenning puster ikke, så lufta under må komme seg ut gjennom åpninger. Våre har to innsveisede lufteåpninger med netting. Ikke blokker dem med buene, en ekstra presenning oppå eller snø som hoper seg opp inntil dem. Lufteåpningene som er ringet inn på bildet under, gjør jobben sin midt i et snøfall.

4. Stram den – mot båten, ikke mot bakken

Det er strammingen som hindrer vinden i å få tak. Trekk presenningen stram med strammestroppen med skralle akter, og bind den deretter ned langs sidene gjennom maljene.

• Bind presenningen til båten eller tilhengeren, aldri til løse bukker, klosser eller noe som står på bakken. I storm kan en presenning som er bundet til bakken, dra båten av støttene.
• Stramt, men ikke som et trommeskinn. Duken skal ikke blafre, men den skal fortsatt gi litt etter når du trykker på den. PVC krymper litt i kulda, så en presenning som er strammet til det ytterste en mild dag, er for stram i januar.
• Hold stroppene unna skarpe kanter, eller legg noe mellom der de går over ripa.

5. Sjekk den i løpet av vinteren

At presenningen satt riktig i oktober, betyr ikke at den sitter riktig i februar. Ta en tur innom båten etter storm og etter store snøfall.

• Børst av tung, våt snø før den hoper seg opp – bruk en myk kost, aldri en spade.
• Stram skralla på nytt hvis presenningen har begynt å blafre.
• Sjekk at lufteåpningene ikke er begravd i snø.
• Se etter steder der duken gnager mot noe hardt, og legg på polstring.

6. Ta av presenningen om våren

Vent på en tørr dag. Børst av skitt og løv, skyll presenningen med vann og et mildt vaskemiddel om nødvendig, og la begge sider tørke helt før du bretter den sammen. En presenning som pakkes bort fuktig, er full av mugg til høsten. Oppbevar den løst sammenbrettet på et tørt sted der musene ikke kommer til.

Derfor bør presenningen være laget for modellen din

En presenning som er laget for én bestemt båtmodell, følger ripa, konsollen og vindskjermen på akkurat det skroget, så den legger seg ned uten folder og trenger mindre stramming for å ligge i ro – og uten folder har vannet ingen steder å samle seg. Finn presenningen til båten din i listen vår over merker og modeller. Står ikke båten din der, lager vi presenning på bestilling – guiden vår om hvordan du måler båten for presenning viser hva du skal sende oss.

Sjekkliste

• Båten ren, tørr og tømt for vann; batteri og løst utstyr tatt ut.
• Motoren vinterkonservert.
• Skarpe kanter polstret.
• Buer eller et møne på plass – ingen flate partier.
• Presenningen trukket rett, lufteåpningene frie.
• Skralla stram, stroppene festet til båten eller tilhengeren.
• Sjekket etter storm og store snøfall.

Lurer du på hva selve presenningen bør være laget av? Vi sammenligner de tre vanligste materialene i båtpresenning i PVC, polyester eller polyetylen.

En båtpresenning kjøpes etter mål. Får du dem riktig, legger presenningen seg ned på ripa uten folder; bommer du, rekker den enten ikke ned, eller den henger så løst at vinden får tak i den. Denne guiden viser hva du skal måle, hvor målebåndet skal ligge, og hva du skal sende oss hvis båten din ikke står i listen vår.

Først: trenger du i det hele tatt å måle?

Står båten din i listen vår over merker og modeller, trenger du ikke det. En modelltilpasset presenning lages etter den båtens eget mønster, så merke og modell er målet. To ting er likevel verdt å sjekke:

• Generasjonen. Noen modeller har endret form fra ett år til et annet. Buster XSr fra 2008 og den senere XSR har for eksempel ikke samme mønster.
• Versjonen. Samme skrog med midtkonsoll, med sidekonsoll eller helt åpent trenger forskjellige presenninger – Faster 525 CC og 525 SC er et eksempel.

Mål båten hvis den ikke står på listen, eller hvis du er usikker på hvilken generasjon eller versjon du har. Med målene og to bilder kan vi si om noen av presenningene våre passer – og passer ingen, lager vi en på bestilling.

Dette trenger du

• Et målebånd på minst 5 m – et mykt skreddermålebånd gjør det lettere å ta målet over toppen.
• En hjelper som holder i den andre enden.
• Mobilen, til bilder av båten fra siden og ovenfra.

De fem målene

1. Lengde. Langs midtlinjen, fra baugspissen til akterspeilet, målt over dekk. Ikke ta med påhengsmotoren, baugøyet eller badestigen – noter dem for seg hvis de stikker ut.

2. Bredde. Tvers over båten der den er bredest, fra utsiden av ripa på den ene siden til utsiden av ripa på den andre. På de fleste båter er dette like bak midten.

3. Høyden på alt som stikker opp. Vindskjerm, konsoll, seteryggen, et kastedekk – mål hver av dem fra ripa og opp til det høyeste punktet, og noter hvor langt fra baugen de står.

4. Over toppen. Legg målebåndet fra ripa på den ene siden, opp og over det høyeste punktet (som regel vindskjermen eller konsollen) og ned til ripa på den andre siden, tett langs overflaten. Dette målet viser hvor mye duk presenningen trenger der båten er høyest – og det er det målet som oftest blir glemt.

5. Formen sett ovenfra. Er baugen spiss eller butt, og er akterspeilet rett eller skrått? Et bilde tatt ovenfra viser omrisset bedre enn noe mål.

Mål	Hvor	Hvorfor det betyr noe
Lengde	Baugspiss til akterspeil, midtlinjen, over dekk	Avgjør størrelsen på presenningen
Bredde	Bredeste punkt, utsiden av ripa til utsiden av ripa	Avgjør om presenningen rekker ned på begge sider
Høyder	Vindskjerm, konsoll, seter – fra ripa	Høye deler tar opp duk
Over toppen	Ripe – høyeste punkt – ripe	Bredden presenningen må ha på det høyeste punktet
Form	Omriss ovenfra	Viser om et mønster passer til skroget ditt

Vanlige feil

• Å bruke lengden fra brosjyren. Produsentens «lengde over alt» inkluderer ofte motorbraketten eller beslag i baugen. Mål båten selv.
• Å måle langs bunnen av skroget. Presenningen ligger på ripa, så mål langs toppen.
• Å glemme vindskjermen. En presenning som passer i lengde og bredde, kan likevel bli for smal over en vindskjerm eller konsoll.
• Å måle bare ett sted. Sjekk bredden på flere punkter, og ta målet over toppen der båten er høyest.

Står ikke båten din i listen? Vi lager presenning på bestilling

Send merke, modell og årsmodell på båten, de fem målene dine og to bilder – ett fra siden og ett ovenfra – til batskydd@gmail.com, så sier vi hvilken presenning som passer – eller lager en på bestilling til båten din og sender deg et pristilbud. Når den er på plass, tar guiden vår om hvordan du dekker til båten for vinteren deg gjennom resten.

De fleste båtpresenninger er laget av ett av tre materialer: PVC-belagt duk, polyesterduk eller vevd polyetylen. På en produktside ser de like ut, men etter en vinter ute oppfører de seg svært forskjellig. Denne sammenligningen viser hvordan de skiller seg fra hverandre, og når hvert av dem passer best. Vi lager presenningene våre av 600 g/m² PVC, og vi forklarer hvorfor lenger ned – men hvert materiale har en jobb det gjør godt.

De tre materialene i korte trekk

	PVC-belagt duk	Polyesterduk	Polyetylenpresenning (PE)
Hva det er	Grunnduk av polyester, belagt med PVC på begge sider	Vevd polyester, som regel med vannavvisende belegg	Vevde polyetylenstrimler, laminert
Typisk vekt	500–900 g/m²	200–350 g/m²	80–250 g/m²
Vanntett	Helt	Vannavvisende; må impregneres på nytt etter hvert	Som ny; mindre etter hvert som UV bryter den ned
Puster	Nei – trenger lufteåpninger	Delvis	Nei
Sømmer	Sveiset	Sydd	Brettet kant, maljer i kanten
Snølast og vind	Sterk; tung nok til at den ikke blafrer	God hvis den er godt strammet	Lett; blafrer og revner ved maljene
UV	God med UV-stabilisert belegg	Varierer med duk og belegg	Svakest, med mindre den er UV-stabilisert
Pris	Middels	Middels til høy	Lav
Passer best til	Vinteropplag ute	Fortøyd båt og sommerbruk	Kortvarig eller midlertidig tildekking

Vekt og egenskaper er typiske verdier for hvert materiale; de enkelte produktene varierer.

PVC-belagt duk

En PVC-presenning er en grunnduk av polyester som er forseglet med et PVC-belegg på begge sider. Fordi belegget er sammenhengende og sømmene kan sveises i stedet for å sys, slipper ingenting gjennom – verken regn eller smeltevann. Vekten er en fordel ute: en presenning på 600 g/m² blir liggende på båten i stedet for å løfte seg i vinden, og den bærer tyngden av våt snø uten å tøye seg.

Baksiden er at PVC ikke puster. Fukt fra båten og bakken samler seg under presenningen hvis ikke lufta kan sirkulere, så en PVC-presenning trenger lufteåpninger. Våre har to innsveisede lufteåpninger med netting; en PVC-presenning uten slike åpninger får mugg i løpet av en vinter.

Presenningene våre er laget av 600 g/m² PVC som holder seg smidig under frysepunktet og har UV-beskyttelse for sommerhalvåret. Ved normal bruk regner vi med en levetid på rundt fem år.

Polyesterduk

Polyesterduk er lettere, mykere og puster delvis, og derfor er den det vanlige valget for presenninger som blir liggende på en båt på vannet hele sommeren, eller på en båt som brukes hver helg. Den kan brettes sammen til en liten pakke og ser ryddig ut.

Belegget er vannavvisende, ikke vanntett, og det er gjennom de sydde sømmene vannet trenger inn først. Etter hvert slites belegget, og duken må impregneres på nytt. Under en vinter med snø trenger en lettere duk dessuten et solid stativ under, fordi den tøyer seg der snøen samler seg.

Polyetylenpresenning (PE)

Den blå eller grønne presenningen du får kjøpt på jernvarehandelen, er vevd polyetylen. Den er billig, lett og vanntett når den er ny, og til noen ukers tildekking gjør den jobben. Ute en hel vinter er den svakest av de tre: sollyset bryter ned materialet, den blafrer i vinden, og maljene river seg løs fra kanten. En presenning som er surret over en båt, har heller ingen form, så den ligger flatt og samler snø og vann.

Pust kontra lufting

Et materiale som puster, slipper noe fukt ut gjennom selve duken. Et vanntett materiale gjør ikke det, og må stole på åpninger. Ingen av delene er automatisk bedre: en duk som puster, trenger likevel at lufta sirkulerer under den en fuktig høst, og en vanntett PVC-presenning med gode lufteåpninger holder båten tørrere enn en som puster, men lekker i sømmene. Det viktigste er at lufta kommer inn og ut, og at presenningen er formet slik at vannet renner av – se guiden vår om hvordan du dekker til båten for vinteren.

Tilpasset eller løs

Materialet er halve svaret; formen er den andre halvdelen. En presenning som er laget for én bestemt båtmodell, legger seg ned på ripa uten folder og trenger mindre stramming for å ligge i ro, uansett hvilket materiale den er laget av. En løs presenning av den beste duken samler likevel vann i foldene. Hver av båtpresenningene våre er laget for én bestemt modell: finn båten din i listen vår over merker og modeller, og står den ikke der, lager vi en på bestilling – i guiden vår om hvordan du måler båten ser du hva du skal sende oss.

Hva skal du velge?

• Båten står ute om vinteren i Norden: PVC. Snølast, vind og fem måneder med vær er nettopp det den er laget for.
• Båten ligger på vannet hele sommeren og brukes ofte: polyesterduk.
• Du trenger tildekking i noen uker: en polyetylenpresenning holder – over et stativ, så den ikke ligger flatt.